|
Fuglekikking i mørketiden
Har du lagt kikkerten på hylla for sesongen? Av Mikael Lagerborg Ta den frem igjen! Det er fugl på Svalbard året rundt og det krever bare litt tilrettelegging og fleksibilitet for å kunne fortsette med fuglekikking også i mørketiden. Her i Longyearbyen er det midt på den svarteste vinteren gjort mange spennende observasjoner av uvanlige arter. Det er også gjort registreringer som har tilført ny kunnskap om levevaner og adferd til de mer vanlige artene på Svalbard. Så lenge det er det minste åpent vann er det store sjanser for å se sjøfugler, men også småfugler kan dukke opp her i Longyearbyen, oftest etter sterk vind fra sør. Ved mer normale isvintrer er det ellers iskanten eller selve vestkysten av Spitsbergen som er interessant. Også under harde isvintrer, danner strøm og tidevann små åpne områder på grunner, i smale sund og langs land. På tross av mørketiden, lave temperaturer og antakeligvis mindre tilgang på mat, er det flere fuglearter som klarer å overvintre i disse områdene. På østkysten finns det flere litt større områder som aldri fryser: polynyaer, men her er det uklart om disse regelmessig blir brukt under mørketiden. Senere års observasjoner bekrefter at det er såpass vanlig med sjøfugl i mørketiden, at man kan si at flere arter overvintrer regelmessig, om enn i små antall. 
Flokk av teist i mørketida - desember 2006 (Foto: Stig Hammer) Lyset og mangelen på lys På Longyearbyens breddegrad går solen ned under horisonten 26. oktober for så å være borte frem til 16. februar. Det er fortsatt brukbart observasjonslys midt på dagen i begynnelsen og slutten av perioden (tussmørke, eg. borgerlig skumring), men etter 14. november er solen mer enn 6 grader under horisonten også midt på dagen (nautisk skumring). Dette setter en del begrensninger for vanlig fuglekikking, men det er ikke umulig. Det er selvsagt mangel på lys som er det mest "innlysende" problemet for oss mennesker som i utgangspunktet har dårlig nattsyn. Vi kan skaffe oss bedre observasjonsmuligheter på forskjellige måter. Tekniske løsninger Optikk Det går fint å bruke kikkert lenge etter at vi opplever at det er for mørk for å se med det blotte øye, men det handler om å bruke en lyssterk kikkert. Forskjellige typer av kikkerter slipper inn forskjellige mengder lys. Det er i hovedsak utgangspupillen som avgjører dette (skumringsfaktor og kvalitet på glasset påvirker også hvordan vi opplever lysstyrken). Diameteren på utgangspupillen regnes ut gjennom å dividere diameteren på frontlinsen med forstørrelsen. Eks. har en 10x40 kikkert en utg. pupill på 4 mm, en 7x50 har 7,1 mm. Med alderen blir øyets evne til å åpne opp pupillen svekket. Som ung kan den åpne opp til ca 7 mm, og ved 40 år bare ca 5 mm. (Dette tilsvarer 7x35, 8x40, 10x50, 20x100). Så her må man teste selv for å se om man ser mer i en kikkert med større utg. pupill. (Det er nå bestilt en råtass til Longyearbyen på 7x60 med 8,6 mm, testrapport kommer senere! En liten 4x30 (7,5 mm) skal også testes. Elektronisk lysforsterking (nattkikkerter) Til og med de enkleste og rimeligste nattkikkerter (generasjon 1) funker bra for å skue ut i natten og for å oppdage bevegelser, men de har store begrensninger ved fuglekikking. Problemet er at det ikke er god nok oppløsning og kontrast, slik at fuglene man ser, ikke ser ut slik vi er vant til. På tross av at de fleste arter som er her i mørketiden er kontrastrike med sort/hvit tegning, er bildet i en nattkikkert ikke bra nok for sikker artsbestemmelse. Ved tidligere forsøk, brukte vi nattkikkerten før det ble helt mørkt, slik at man kunne kontrollere hva man så med vanlig kikkert. Mine erfaringer tilsier at det går å bruke nattkikket opp til ca 80 meter, og da kun på "kjente" arter. Dessuten blir bildet ubrukelig når det er snø i luften og da det ligger småis etc. i vannet. Det kan selvfølgelig ikke være bølger. Treffer man på en sjelden dag med optimale forhold, da er det på tide å finne frem utstyret! Jeg er sikker på at det med en mer aktiv bruk av også en rimelig nattkikkert, ville bli oppdaget betydelig flere fugler i mørketiden. Nyere generasjoner av nattkikkerter er meget kostbare og de beste er ikke å få kjøpt på det sivile markedet. Jeg har testet et par av generasjon 2-typen, og de er bedre, men ikke gode nok til å forsvare prisen. Nattkikkerter er følsomme for infrarødt lys (IR) og noen har dette innebygget. Det går å forbedre ytelsen hvis man bruker en separat lyskaster med IR-filter, men dette er ikke testet av undertegnede. Mer lys! Her inne i Adventfjorden er det særlig lyskasterne ved kaiene som gjør at vi ganske enkelt kan fortsette å studere fuglelivet. Det er kjempebra så lenge de er slått på, men begrenser selvsagt området hvor en kan se fugler. Bil- og skuterlys, lyskastere og kraftige lommelykter har vist seg å være meget bra hjelpemidler for å oppdage fugl inne i stupmørket. Her må man helst stå et stykke unna med kikkerten slik at ikke lyktene blender. Det er en stor fordel å være to personer; en person styrer lyset og den andre spaner. Det er da uproblematisk å oppdage polarmåker ute i kloakkråken (ca 300 m fra land) innerst i Adventfjorden i svarteste natta med langlys på bilen og en tusenmetring. En refleks fra øyet til en ærfugl ble oppdaget i småbåthavna med vanlig billys 5. desember. Konklusjonen blir at det både på korte og lange avstander er bedre med vanlig kikkert og ekstra lyskilder, enn nattkikkert. En vanlig lommelykt er ellers kjekk å ha når man lusker rundt i fjæra eller for å kikke under kaiene. Opp gjennom årene har praksisen med å la lyset på kaiene stå på variert mye. Vi kan kanskje ikke gjøre så mye med det, men heller passe på å kikke ved kaiene så lenge lyset er slått på. Ikke glem en meget kjekk naturlig lyskilde: fullmåne vinteren 2007/2008: 24. november, 24. desember, 22. januar, 21. februar. 
Gulnebblom ved bykaia - desember 2007 (Foto: Inge Bakkeland) Varmesøkende kamera Sammen med radar, hører varmesøkende utstyr til de mer avanserte hjelpemidlene som en ornitolog kan bruke. Sysselmannen har sammen med Airlift gjort observasjoner i mørketiden av noe som må ha vært flygende havhest ute på fjorden med varmesøkende kamera. Det ville vært spennende om det ble gjort flere forsøk med dette utstyret. Det burde være mulig å lokalisere de overvintrende flokkene med ærfugl og havelle med dette utstyret. Utstyret krever dog et helikopter, og godt flyvær. Slik elektronikk burde være noe for den hendige å snekre sammen en vinterkveld! LoFF vil gjerne høre om noen tar utfordringen. "Biologiske" løsninger Mennesket har et elendig nattsyn jamført med mange andre levende vesener. Det tar mellom 30-60 minutter å få fullt nattsyn, dvs. at pupillen er maksimal åpen. Mørkesynet forsvinner momentant bare vi blir blendet det aller minste og det tar en ny halvtime før vi ser bra igjen. Det blir et sabla kompromiss da man går i fjæra og kikker: ene stunden stupende mørke, den andre sterkt lys fra lyskastere på kaiene og båtene. Det går å jukse med en sort lapp foran det ene øyet. Det ser rart ut, men funker utmerket. Rødt lys ødelegger ikke nattsynet like mye som hvitt og gult lys. Så bruk rødt lys på lommelykten eller røde solbriller (som dessuten er veldig coolt, særlig på tur i fjæra i mørketiden!). Husker du hva du lærte om tapper og staver i øyet? Det gjør ikke noe, men tenk på at skarpsynet sitter i sentrum og lysfølsomhet i periferien. Dvs. i mørke så skal man helst prøve å se 6-10 grader ved siden om det man vil se på! Det er visstnok ikke lov for fuglekikkere å dope seg! Men hvis du har vært hos optikeren eller øyelegen og fått en dråpe atropin i øyet, er det bare å forte seg ut i mørket så lenge det virker! Full åpning her altså. Ellers skal en kombinasjon av blåbær og betakaroten (gulrot) gjøre susen for en slapp iris og et skralt nattsyn. Løp og kjøp! Når og hvor? Hvis det er åpent vann, er det bare for oss å holde på som vanlig så lenge det er mulig å se noe. Det er fortsatt brukbart lys mitt på dagen et par uker i begynnelsen og slutten av mørketiden. Det går fint å spane utover havet og se etter polarmåker, krykkjer og havhest på Isfjorden. Se spesielt nøye i kjølvannet og i luften bak trålere (i oktober/november og i februar/mars er det sett en "hale" på mange hundrede polarmåker etter trålere i Isfjorden). Eller klatre opp i Vestpynten fyrlykt og se etter ærfugler ute på grunnene. Når mørket så har senket seg er det kunstlyset ved kaiene som gjør det litt enklere for oss. Fuglene trenger nok egentlig ikke lyset for å finne mat, men det er rimelig å tro at lyset trekker til seg det fuglene spiser. Det er alltid mer fugl ved kaiene enn ute på bayen, også da det ikke ligger båter til kai. Kaiene er nå blitt inngjerdet, så det kreves litt mer kreativitet for å få sjekket områdene for fugl. En komplett runde inneholder Kullkaia, småbåthavna, Bykaia, Gammelkaia, lille kloakk bak brannstasjonen og oppkommet for hovedkloakken ("kloakken"). Det er heller ikke uvanlig at det gjemmer seg fugl under kaiene. Hvis isen legger seg på Adventfjorden, er iskanten ofte interessant. Vanligvis går den ute ved Vestpynten eller ved Adventpynten. Råker etter skip gir muligheter for storkobben å komme opp på isen og for polartorsken å få litt ekstra oxygen, dvs. det dukker opp fugl her også. Det fryser seint ved og under kaiene, dessuten dannes det en råk av spillvarmen fra kraftstasjonen, ca 50 m fra Gammelkaia. Det siste stedet der det fryser på høsten, og det første stedet på våren som går opp, er der hovedkloakken munner ut, ca 300 m fra land innerst i Adventfjorden. Oppkommet samler fugl både om det er en råk i isen eller om det er åpent vann. Dette er en av det beste "hot-spots" Svalbard kan tilby, både for fugler og ornitologer! Uavhengig av om det er is på fjorden, er det flere steder på land som bør sjekkes: hundegårdene (BaseCamp ved Gruve 7, Våtviks i Adventdalen, Abild/SpiTra og Trøens i Bolterdalen, Gruve 6 og de to i byen). Spør eierne og hundepassere om de har sett noe. Dessuten er både stallen og søppelfyllingen viktige lokaliteter, husk å se etter spor ved juletreskogen. Inne i byen er det lokalitetene ved lille kloakken og rundt Søppelanlegget som utmerker seg. Hvis det blir feil på kloakken og den kommer ut på land (dette skjedde i 1995,1996 og 2006), blir dette gjerne en tre-stjerners restaurant for våre flygende venner. Det ser ut til å være en sammenheng mellom forekomsten av fugl i mørketiden og vindforhold. Det er en økt forekomst av sjøfugl ved kaiene og småfugl ved hundegårdene etter perioder med sterk vind, særlig fra SØ og S for småfugl, og SW og W for sjøfugl. Forekomsten av måkefugler og havhest ser dessuten ut til å ha en sammenheng med forekomsten av fiskebåter som ligger ved kai. Det er også tegn som tyder på at småfugler kan komme som blindpassasjerer på båtene. Sjøfuglene ser ut at dra videre, men de landfugler vi ser på seinhøsten og i mørketiden, har trolig ikke krefter eller evner til dette. Småfuglene kan vi finne lang tid etter de har blåst hit, både levende og døde. Antall alkefugler ved kaiene kan variere fra 0 til flere titalls under døgnet, men vi har enda ikke funnet noen sammenheng mellom antall og tid på døgnet. Forekomsten av alkefugl ser heller ikke ut til å være påvirket av tidevannet. Dette handler mest om Longyearbyen, men vi må nevne at alle bosetningene på Svalbard trekker til seg fugl på en eller annen måte. Hvis noen tar turen til Barentsburg, så vær klar over at det kanskje er Spitsbergens beste lokalitet for rariteter på høsten og i mørketiden! Det er området ved fjøset som er mest spennende for trost og mindre fugler. Sjekk også inne i fjøset og snakk med fjøsrøkteren. Se etter spor under bygningene og videre ned mot stranden. Nedre del er bratt og det kan være glatt. Nedre del av bekken fra fjøset sjekkes best fra stranden. Ellers er det også her klart kloakken som er den beste hot-spot. Den lille bekken som renner ut ca 200 m nord for kaien danner en råk hvis det ligger is på Grønfjorden. Sjekk råken, på stranden og videre "oppstrøms" bekken. Her har det overvintret en hann stokkand i trolig syv år på rad! Det var til og med to hanner en vinter! Søppelfyllingen sør for bebyggelsen bør også sjekkes. Hva kan vi forvente å treffe på i mørketiden i Longyearbyen med nærområder? Sjøfugl Den art som er vanligst forekommende i hele perioden er teist, oftest er det ungfugler (som har to mørke striper gjennom den ellers helt hvite vingspeilet). I februar begynner de lyse tuppene å slites bort, og de får raskt den sorte sommerdrakten). Det er flest observasjoner ved kaiene, men teistene er også sett fra innerst i Adventfjorden og ut til Vestpynten både med vanlig kikkert + lyskaster og med nattkikkert. Det er ikke uvanlig at det ligger 5-10 ind. ved kaiene fra november til januar. Arten er også sett i tidevannsråker inne ved land, langt fra iskanten. 
Teist - november 2006 (Foto: Stig Hammer) Alkekonge er mer sporadisk, den ses gjerne etter sterke vinder fra S-W, men det er også ankommet alkekonge i forbindelse med østlige vinder og da har de etter all sannsynlighet kommet over land fra østsiden. Fra 1-20 individ i kortere perioder. Arten opptrer normalt svært fåtallig i Isfjorden fra slutten av september til midten av november. 
Alkekonge i januar (Foto: Stig Hammer) Polarlomvi er også en fugl som fort blir tatt av vinden og kan bli blåst inn i Isfjorden. Det har også vært enkelt individer som har blitt igjen gjennom vinteren helt siden høsten. Sjelden mer enn 4-5 individer. Flere ganger har det "regnet" polarlomvier, og Adventdalen og isen innover Isfjorden har vært "strødd" med avmagrede sort/hvite fjærpakker. Alkefuglene er ikke særlig gode flygere og svake fugler kan bli svøpt inn over land av sterk vind. En kald og gufsen januar var det flere polarlomvier som lå igjen ved Gammelkaia. De hold til i råken som blir dannet av returvannet fra kraftstasjonen. Det var så kaldt, at også denne råken ble mindre og mindre dag for dag. I lys fra bilen så vi til sist at hullet var mindre enn selve fuglen, det var bare halsen og hodet som stakk opp av isen. Dagen etter var hullet tilfrossent og fuglen borte … 
Polarlomvi (Foto: Georg Bangjord) Det foreligger en observasjon av lundefugl i mørketiden i Isfjorden. Et individ ble sett 8. desember 2005 sammen 50 andre alkefugler ved kaianleggene i Adventfjorden. Polarmåke kan fortsatt bli sett sparsomt i begynnelsen av november. Det er meget få observasjoner fra desember og januar i Longyearbyen. Det er gjort observasjoner av enkeltindivider flere plasser på Svalbard fra hele mørketiden. Det er mulig at den overvintrer mer regelmessig og i større antall enn hva litteraturen viser til. De reker sannsynligvis rundt så lenge det er åpent vann. Det er like vanlig med voksne fugler som med ungfugler. Polarmåker ble oppdaget tidlig i januar flygende i skinnet fra lyskastere på en tråler ute på Isfjorden, ellers blir de første enkeltindividene sett utover Isfjorden så tidlig som det er lys å kikke i, dvs. fra 10-15 februar. Det er også sett spor etter polarmåke på søppelfyllingen og ved søppelanlegget i mørketiden. 
Polarmåke - januar 2006 (Foto: Stig Hammer) Grønlandsmåke er ennå ikke konstatert hekkende på Svalbard, men observasjoner av par og regelmessige observasjoner av fugl i alle aldersklasser gjennom større delen av året, tyder på at arten er fast etablert på øygruppen. Hvis det ligger 20-30 polarmåker i kloakkråken, kan det godt være en eller to grønlandsmåker blant disse, så se nøye etter! Arten er litt vanskelig å skille fra polarmåke, men det går greit å skille artene når man først får de ved siden av hverandre. En ensom ung grønlandsmåke ble oppdaget 1. januar 2005, og holdt seg ved kaiene i ti dager. Det er den første kjente observasjonen av arten i mørketiden. Eksakt ett år senere, 1. januar 2006, ble det sett en ny ung grønlandsmåke på samme plass. Den ble værende til 7. februar. Den 31. januar ble vi skikkelig forvirret da det plutselig var to unge grønlandsmåker ved Bykaia. Nyttårsdagen i 2007 var det dags for en observasjon fra Svea, også dette en årsunge. Det pussige er at det ellers ikke blir sett grønlandsmåke fra ca medio oktober til sist i mars. Fine bilder tatt av Stig Hammer finnes på www.svalbardbirds.com 
Grønlandsmåke i januar (Foto: Stig Hammer) Krykkje er bare sett noen få ganger i mørketiden. Det har vært flest ungfugler som trolig kommer etter hard vind fra sør til vest. Enkeltindivid av krykkje kan dukke opp i Isfjorden fra slutten av februar. Det foreligger vinterobservasjoner av krykkje ved Bjørnøya og i tilknytning til trålere i havområdene nord i Barentshavet. Ismåke. Meget sjeldent syn etter august-september. En ensom ismåke holdt til i Adventfjorden frem til medio november i 1996. Første observasjoner fra ca midten av februar. Ellers også meget få kjente observasjoner fra resten av Svalbard i mørketiden. Norsk polarinstitutt kommer innen kort tid å lansere en side på Internett med posisjonene til 18 ismåker med satellittsender! Her forventer vi ny kunnskap fra første stund og frem til batteriene er flate!! www.npolar.no Havhest. Det er sjeldent havhest ved kaiene, og da er det gjerne i forbindelse med fiskebåter. Arten forsvinner hovedsakelig fra fjordstrøkene i oktober og blir bare sjeldent observert senere på vinteren. Men allerede fra slutten av januar er det sett havhest i Nøisdalen og koloniene i Tempelfjorden. Det er eksempel på at de flyr 15 mil fra iskanten og inn til hekkeplassene. Fra ca 10. februar er det mulig å se trekket gå ut/inn Isfjorden. På våren er sett artige spor i nysnø på isen etter havhest som kræsjet og ikke klart å lette. Ærfugl. Så lenge det er observasjonslys (litt ut i november) er det sett ærfugl ved en grunne utenfor Vestpynten fyrlykt. Opp mot 80 fugler. Disse fugler trekker trolig ut av Isfjorden senere, for det blir sjeldent sett ærfugl her før enn i slutten av mars (hannfugler). Ærfuglen overvintrer i beskjedent antall på Vestkysten i kystnære råker og på grunner ved isvintrer. Tellinger i februar/mars fra snøskuter og helikopter på Vestkysten fra Forlandssundet til Sørkapp har avdekket store flokker av havelle (+1000) og ærfugl (flere 100), dessuten mindre antall praktærfugl og enkeltindivider av stellerand. Flere av observasjonene er gjort så tidlig på året, at det bekrefter artens nærvær i mørketiden. Det er uvisst om de overvintrende havellene bare tilhører Svalbardbestanden. Praktærfugl. Enkelte individer kan overvintre og da ofte i lag med med vanlig ærfugl på Vestkysten. Havelle. Overvintrer på Vestkysten og er sjeldent å se inne i fjordene etter at de samles etter hekketiden. Se også ærfugl. Stellerand. Noen få observasjoner sammen med overvintrende ærfugl på vestkysten i februar/mars. Ingen observasjoner i mørketiden. Gulnebblom. Arten hekker østover langs Sibirkysten og overvintrer bl.a. langs Norskekysten. De foreligger to observasjoner fra mørketiden ved kaiene i Adventfjorden. Siland. En observasjon fra 8-12. desember 1995. (siden det nevnes forekomster utenfor Adventfjorden, kan det være greit å nevne at observasjonen ble gjort ved kaiene i Adventfjorden) Brunnakke. En hunnfugl oppholdt seg ved kaiene og inne i Longyearbyen gjennom hele november og til og med 10. desember i 2004. Fjæreplytt. Rekorden er fra 10. desember 2005. Enkelte individer klorer seg fast og kan påvises med lommelykt langs stranden mellom kaiene. Arten forekommer unntaksvis i dette området etter 1. november og funn etter den tid kan være av svake og/eller skadde individ. Det er mulig at arten klarer å overvintre på Bjørnøya og Jan Mayen, siden det foreligger flere vinterfunn fra disse øyene. Seine fjæreplytter kan være lettere å finne da det er høyvann. De står da oftest og hviler på en fast plass. Tidevanntabell http://www.math.uio.no/tidepred/ her. På høsten finner vi fjæreplyttene på skrentene ned mot sjøen fra bensinpumpen ved Skuterutleie til søppelanlegget, og på stranden ved lille kloakk bak brannstasjonen. Det sikreste stedet er strandpartiet nedenom pumpehuset til kraftstasjonen og videre strendene mellom Gammelkaia og Bykaia. Landfugler Svalbardrype. Det er ikke så enkelt å se rypene i byen i vintermørket. Fjellskråningen fra Longyearbyen barnehage til Taubanesentralen pleier å være det sikreste området i byen. Rypene lager morsomme spor i nysnø da de går og leter etter mat. Det er knyttet store forventninger til et prosjekt der det i 2008 blir montert satellittsender på to ryper. Det finnes en hypotese om et trekk til og fra hekkeområdene, men dette er ikke dokumentert. Jaktfalk. Det er oftest den lyse typen som blir observert her (grønlandsfalk), gjerne sammenfallende med observasjoner av store flokker (flere hundrede) av snøspurv i begynnelsen av oktober. Noen få observasjoner foreligger fra mørketiden. Snøugle. Sporadiske observasjoner fra hele øygruppen, men også flere observasjoner fra selve Longyearbyen med nærområder. De fleste observasjonene er av hunnfuglfargede individer, og de fleste er trolig ungfugler. Det er også sett spor etter snøugle ved revefeller. Flere fugler har også blitt drept i revefeller. Svarttrost, gråtrost og rødvingetrost. Samtlige arter er sett i mørketiden. Trostene blir gjerne observert etter stormer i oktober, og ser ut å være særdeles hardføre og har trolig klart å overvintre flere ganger i byen (Stallen, Longyearbyen barnehage, lager og haller i sjøområdet, stormessa og gamle bakeriet på Skjæringa 1950/60 tallet). Rødstrupe. Fuglen er liten, men hardfør. Arten er observert etter høststormer, og en gang har den klart at overvintre i byen. Den holdt da til ved hundegården og i kailagrene. Snøspurv. Observasjoner av snøspurv etter 1. november er sjeldent og må beskrives og helst dokumenteres med foto for å godkjennes. Det er mer sannsynlig at det er en annen type småfugl enn snøspurv ved den tiden på året. Det er bare gjort noen få godkjente observasjoner av snøspurv fra mørketiden, da på strekningen Hotellneset-Bjørndalen og inne i Longyearbyen frem til midten av november. Snøspurven har et meget sterkt trekkinstinkt, og det er uvanlig med disse enkeltindividene som av noen grunn ikke har dratt til overvintringsområdene. Disse områdene er fortsatt ukjente, i motsetning til hva som stod i en artikkel i Fjell og Vidde nr 2/2007 (Norges barskeste fugl). Det er riktignok trolig at de er i "søndre Russland, Kasakhstan og Nord-Kina", men det er altså ikke bevist med ringmerking enda. Rapportere fugler i mørketiden! Fra og med 2005 ligger det ute observasjoner på www.svalbardbirds.com. Disse er meget pedagogisk inndelt i gråtonede observasjoner fra "twilight-time" og sorte felt fra observasjoner i mørketiden (www.svalbardbirds.com/sistenytt-ny1.side.htm). Alle fugleobservasjoner i mørketiden skal rapporteres. Detaljert liste med hvilke arter og hvilke datoer her: www.svalbardbirds.com/lrsk3.htm Hvis du finner en forkommen fugl i mørketiden, ta kontakt med naturvernkonsulenten hos Sysselmannen. Vi mener at de bør fanges og ringmerkes for så å slippes fri på et passende sted. LoFF arbeider for å få til en ordning der fugler kan tas med til fastlandet for å slippes fri. Mattilsynet har p.t. restriksjoner med tanke på mulig smitteoverføring. Tilbake til Nyhet 'Har du lagt kikkerten på hylla for sesongen?' Startsiden |
|