|
|
VI HAR FÅTT NYE WEBSIDER:
|
https://www.birdlife.no
|
|
Lykkelig gjenforening - 29. juni 2018
|
| Vil du vite hva som skjedde da to små kvitkinnunger ble skilt fra foreldrene? Les her.
|
Foto: Bjørn Frantzen
|
| (BOF, 29. juni 2018) |
|
Fjellrev herjer i ærfuglkolonien - 25. juni 2018
|
| Fjellreven kan komme når som helst på døgnet til
ærfuglkolonien for å ta egg eller unger. Det var ikke alltid sånn. Les mer her!
|
Fjellreven spaserer fornøyd ut av kolonien med et ærfuglegg. 10-20 reir kan bli ødelagt av fjellreven i løpet av ei natt.
Foto: Bjørn Frantzen
|
| (BOF, 25. juni 2018) |
|
Borealiskamera i ærfuglkolonien - 25. juni 2018
|
Svalbard
Villmarksenter, UNIS og LoFF samarbeider om å ha et Borealis 360 kamera
i drift i ærfuglkolonien denne sommeren. Dette er en test for å se
hvordan vi kan ha nytte av de data som tas opp av Borealiskameraet.
Eiliv Leren står bak Borealiskameraene som brukes av havna, UNIS og
LNS.
Søk opp kystnor.no og du får en oversikt over de forskjellige kameraene som er i drift. Når du finner «Borealis Panorama 360 Eider Pod Visit Svalbard» trykker du på denne og du kommer inn i time laps opptak.
En av de tingene LoFF ønsker å se på er predasjon fra fjellrev og polarmåke i kolonien.
|
Borealis 360 Panoramakamera ferdig montert ved ærfuglkolonien.
Publikum som står langs tømmerstokkene blir ikke med på bildene. Foto: Bjørn Frantzen
|
| (BOF, 25. juni 2018) |
|
Isbjørnbesøk - 22. mai 2018
|
Foto: Bjørn Frantzen
Litt før midnatt kom en isbjørn vandrende langs stranden ved
Hiorthhamn, på andre siden av Adventfjorden, og med retning
Adventdalsdeltaet. Bamsen forflyttet seg i sin sedvanlige rolige stil,
men likefult med høy hastighet. Den var målrettet og snuste bare litt
på en kajakk med tilhørende utstyr. Reinsdyrene i området var våkne og
tydelig klar over besøket. Bjørnen fulgte med på lydene fra
hundegårdene når den krysset elvedeltaet i retning mot Longyearbyen.
Sysselmannen, som ble varslet når bjørnen hadde passert Hiorthhamn,
ankom med et par biler for å observere situasjonen og hilste på bamsen
med kort salutt med sirener og blålys. Som en lovlydig borger av
Svalbard krysset bamsen veien som er varslet med "annen fare skiltet"
av isbjørn med teksten "gjelder hele Svalbard". Bamsen tok så veien
over drikkevannskilden Isdammen. Fikk vasket av seg leire og søle i
vanndammer på isen før den ruslet videre innover Adventdalen og ble
borte innover i Todalen. Sysselmannen overvåket situasjonen uten å jage
bjørnen med helikopter.
Det hele forgikk stille og vakkert. Et eksempel til etterfølgelse.
|
Foto: Bjørn Frantzen
|
| (BOF, 25. mai 2018) |
|
Nedbygging av Elvesletta ødelegger den beste fuglelokaliteten Longyearbyen sentrum - 22. mai 2018
|
I
dag ble jeg akutt deprimert. Selv om jeg har visst at det ville skje,
var det trist å se gjessene lande for siste gang på Myra på Elvesletta
nedenfor nyhotellet der det skal opp flere bygg. Dette er den »feteste»
plassen for gjessene når de ankommer Longyearbyen om våren. Det
fantastiske er at fuglene lander midt i sentrum vis a vis
Lompensenteret og lar seg ikke skremme av all biltrafikk og gående
folk. For meg har dette vært det beste eksempelet på det Longyearbyen
som jeg har vært glad i. Gjess, ryper, rein og fjellrev vandrer fritt
mellom husene som om de er vanlige innbyggere de også. Når sommeren er
over er dette godt vegeterte området borte for alltid for dyrelivet (og
menneskene som ville gledet seg over å se dyrene der).
Dette er en parallell til at man i sin tid sprengte vekk krykkjefjellet
i Ålesund. Man skjønte ikke verdien av å ha et fuglefjell mitt inne i
byen.
Jeg skjønner at man trenger nye sikre steder å bygge på i Longyearbyen.
Hadde man lagt inn i planene at man ville gjenskape tilsvarende områder
et annet sted for å kompensere tapet, hadde det på en måte vært greit.
Jeg har ikke hørt at det skal skje. Longyearbyen er eneste landsby i
Norge som har hatt et rikt dyreliv midt i byen. Det raserer vi nå i
raskt tempo. Er det naturbasert turisme som er et av de nye
satsingsområdene?
Bjørn Frantzen
|
Det var engang: Hvitkinngjess midt i bybildet. Snart vil myra være byttet ut med en byggeplass.
Foto: Bjørn Frantzen
|
| (CEH, 22. mai 2018) |
|
LoFFs ringmerkingsaktiviteter i 2015 - 26. mars 2016
|
Også i 2015 har LoFF ring- og flaggmerket diverse fuglearter. Les rapporten her: Ringmerking2015.pdf
|
Flaggmerket myrsnipe fra Svalbard - fanget i Revtangen 16. august 2015.
Foto: http://revtangen.blogspot.com
|
| (CEH, 26. mars 2016) |
|
Ny revidert utgave av Svalbardfugler - 12. oktober 2015
|
Svalbardfugler
med spiralrygg har vært utsolgt og en revidert utgave er kommet til
Longyearbyen. Det nye opplaget er på 3000 eksemplarer.
Oppgraderingen i den nye utgaven består i oppdatering av status for
artene og litt retting av feil. Kalenderfargeskalaen er forstørret og
gjort mer leselig. Noen nye bilder er tatt inn og noe justeringer er
gjort på eksisterende fotografier. I tillegg er det gjort mange
forbedringer på illustrasjonene, og i tillegg er de generelt gjort
større og tydeligere.
|
|
| (BOF, 12. oktober 2015) |
|
Vil du ha Svalbardfugler på veggen? - 12. oktober 2015
|
I
mars 2015 utga LoFF en poster med Svalbards fugler. Trond Haugskott har
tegnet fuglene og stått for layout mens Georg Bangjord har vært
ansvarlig for det faglige.
Posteren selges i Longyearbyen og i Ny-Ålesund.
|
|
| (BOF, 12. oktober 2015) |
|
Årsmelding 2014 - 11. oktober 2015
|
Årsmeldingen for 2014 er endelig lagt ut på nett.
Årsmelding 2014
|
Det nåværende LoFF styret: Stig Hammer, Atle Brekken (leder), Bjørn Frantzen, Øystein Varpe.
|
| (CEH 11. oktober 2015) |
|
Informasjonspostere om Svalbardfugl - 08. oktober 2015
|
I
et samarbeid med Longyearbyen lokalstyre har LoFF i oktober 2012
publisert postere på ismåke, polarmåke, fjæreplytt, svalbardgjessene og
for Adventdeltaet. Hensikten med posterne er å bidra med lokalt
undervisningsmateriell i skolen og med kunnskap til folk flest.
Ismåke
Polarmåke
Fjæreplytt
Svalbardgjess
Adventdelta
|
|
| (BOF, 08. oktober 2015) |
|
Folk, fugl og Longyearbyen - 07. oktober 2015
|
Les LOFFs leserinlegg fra i fjor høst i Svalbardposten her:
Leserbrev Svalbardposten
|
|
| (CEH, 07. obtober 2015) |
|
Svalbardfugler har fått en anmeldelse -
24. juli 2015
|
Den
danske ornitologiske forening DOF har skrevet en anmeldelse av
felthåndboka ´Svalbardfugler´ som er utgitt av LoFF.
http://dofnord.dk/svalbardfuglar/
|
|
| (CEH, 24. juli 2015) |
|
Nedre Adventdalen – et område med
Ramsar-kvaliteter - 26. juni 2015
|
Styret
til LoFF har skrevet en artikkel i dagens Svalbardposten om Adventdalen
og dens betydning for fuglelivet.
Les artikkelen her.
|
|
| (CEH, 27. juni 2015) |
|
Longyearbyens
geologi - lansering av ny LoFF guide - 28. juli 2012
|
Heftet
‘Longyearbyens geologi’ tar deg med på en reise gjennom en fjern
fortid og til det nåværende landskapet i og rundt Longyearbyen.
Utgangspunktet er Hiorthfjellet som representerer 85 millioner år av
Svalbards historie.
|
 |
I samarbeid med
Svalbard Museum og med støtte fra Svalbards
miljøvernfond og Store Norske Spitsbergen Kulkompani, vil
Longyearbyen
Feltbiologiske Forening (LoFF) presentere heftet ‘Longyearbyens
geologi’ neste lørdag på Svalbard museet.
Forfatterne vil holde
foredrag og ta interesserte med på en ekskursjon rundt Longyeardalen
for å fortelle om det spennende landskapet vi lever i.
Alle husstander i Longyearbyen vil få geologiguiden tilsendt gratis.
Program for
presentasjonen, lørdag, 30. juni
kl 12:30 Presentasjon og foredrag - gratis
kl 14:30 Ekskursjon i Longyeardalen – gratis
Start utenfor
Svalbard Museum; ca 3 timer; norsk og engelsk; ta med uteklær og gode
sko
Velkommen! |
| (CEH, 28. juli 2012) |
|
LoFF har fått
sin egen ringgås! - 03. juni 2011
|
I
begynnelsen av mai
ble ringgjessene Magnar, Fridtjof, Steve, Ebbe, Caretaker, Niels, Jan
Ove og Loff fanget i Danmark sammen med 60 andre gjess. De 8 utvalgte
fikk en liten ryggsekk montert og ble døpt før de ble sendt tilbake til
friheten og turen til Svalbard (eller ev enda lengre?!). Planen er å
følge migrasjonsruten til ringgjessene, både om våren og om høsten. Bak
dette står det forskere fra Aarhus universitetet. Forskerne har laget
en blogg og der skriver de om Loff og LoFF:
Loff is
named after Longyearbyen Feltbiologiske Forening (LoFF)– a dedicated
group of primarily amateur naturalists but also professional
biologists, many of which over the years have contributed with
important knowledge about the Brent Geese in Svalbard.
Følg med på Loff og alle de andre ringgjess
her: http://brentgoose.blogspot.com/
|
|
| (CEH, 03. juni 2011) |
|
Longyearbyen
innbyggertall fordoblet? - 25. mai 2011
|
Gjessene
er her. Og
siden det er fortsatt ganske mye snø i dalen så foretrekker gjessene å
innvadere samtlige snøfrie flekker i Longyearbyen.
Velkommen tilbake - nå er det snart sommer :o)
|
|
| (CEH, 25. mai 2011) |
|
Vær med
på våre fugleturer og lær om det som flyr rundt deg - 21.
mai 2011
|
LoFF
ønsker å vise
fram fuglelivet i vårt nærområde og tilbyr derfor en rekke fuglestander
denne sommeren. Hvis du er interessert i å lære litt mer om hva som
flyr rundt deg så er du hjertelig velkommen til standene våre. Ta med
en kikkert og nyt en dag ute med oss.
|
|
Lørdag 21.
mai, kl. 12:00-14:00
Fugler på Vestpynten
Hvis
værforholdene viser seg fra den gode siden vil det her bli gode
muligheter for å kunne se sjøfugler slik som havhest og polarlomvi på
korte avstander. Andre arter som sannsynligvis vil kunne sees er
polarmåke, rødnebbterne, krykkje og teist. En tur til Vestpynten kan
også kombineres med et stopp ved laguna på Hotellneset der tyvjo,
hvitkinngås og rødnebbterne er vanlige. Her kan det også finnes
fjæreplytt og polarsvømmesnipe, samt andre arter som er mer fåtallige.
Guide: Ole Edvard Torland
Lørdag 28. mai, kl. 15:00-17:00
Fugler i Adventsdeltaet
Flere
hundre fjæreplytt bruker deltaet som beiteområde om våren før de
beveger seg inn på tundraen for å hekke. Innimellom fjæreplyttene er
det gode muligheter for å se myrsnipe og sandlo, og kanskje enda
sjeldnere arter som sandløper og polarsnipe. Ærfugl, praktærfugl,
polarmåke og krykkje er også vanlige å se, samt at sjeldnere fugler som
havelle og toppand kan ligge i fjorden.
Guide: Henrik Nygård, Ole Edvard Torland
Søndag 5. juni, kl. 12:00-14:00
Ærfuglkolonien ved hundegården
Ærfuglkolonien
ved hundegården gir et unikt innblikk i ærfuglenes familieliv, og her
vil det bli fortalt om ærfuglenes spennende biologi og koloniens
historie. Snøspurv, fjæreplytt, myrsnipe og polarmåke er sikre arter
her, og hvis man er heldig kan det være at ismåke og praktærfugl vil gi
oss et besøk.
Guide: Christiaane Hübner
Lørdag 11. juni, kl. 12:00-14:00
Fugler i småbåthavna
Småbåthavna
er et av de beste områdene i Longyearbyen for å se på teist. Andre
arter bruker også dette området, og arter som toppand, havelle og
ærfugl kan vise seg på korte avstander. Polarmåke og fjæreplytt er
nesten sikre arter her.
Guide: Ole Edvard Torland
|
| (OT, 21. mai 2011) |
|
1274 fjæreplytt
med flagg fra Longyearbyen - 30. desember 2010
|
I
2010 ble 1580
fjæreplytt ringmerket, av dem var det tre unger fra reir. De fleste av
disse og noen ringmerkete fugl fra tidligere fangst fikk en lysegrønt
flagg med tre bokstaver og en oransje markørring på hvert sitt bein.
Dermed ble 1274 fjæreplytt utstyrt med individuell markering i
Adventdelta i 2010. De fleste fugl ble tatt i ruser ved
LoFF-huset, bare et fåtall ble fanget i nett.
|
|
Andre
ringmerkingsarter:
2
ærfugl, 5 sandlo, 1 svømmesnipe, 1 gråsisik, 3 snøspurv (av disse 2
unger), 69 myrsnipe (av disse 13 unger), 4 polarsvømmesnipe-unger, 3
heilo-unger, 1 tjuvjo-unge og 1 polarmåke-unge. Alle ungene ble
ringmerket av Ole Edvard Torland på reir.
Heilo, svømmesnipe og gråsisik er sannsynligvis nye
ringmerkingsarter for Svalbard.
Det
er et spørsmål om en bør satse på å også flaggmerke myrsniper
neste år på grunn av gode resultater der. Trekkveiene og overvintring
er fullstendig ukjent for den arten. Går de Østersjøen eller
Norskekysten?
For resulater av kontrollfangst og gjennfunn se her: www.loff.biz/LoFF_fjereplytt.html
|
| (KMS, CEH, 30. desember 2010) |
|
Longyearflora - en enkel flora - 30.
desember 2010
|
Floragjengen
har
etter tre års arbeid gjort ferdig feltfloraen for Longyearbyen. Hanne
Margrethe Ingebrigtsen, Heidi Meyer Midtun og Sigmund Spjelkavik har
brukt uendelig mange timer og gjort en flott innsats for å lage en
enkel feltflora som forhåpentligvis gir folk en mulighet til å bli litt
bedre kjent med plantelivet i Longyearbyen og nærområdet.
|
|
Vidar Bakken har hatt ansvar for layout og vært
en nøkkelperson gjennom
sin generelle kompetanse på å lage bøker og publikasjoner, hans
uendelige tålmodighet og raushet. Geoffry Acklam har bidratt med
forslag til den engelske oversettelsen. Trond Haugskott har vært
kreativ og sammen med floragjengen skapt et sett symboler som brukes i
floraen. Stig Hammer har stilt bilen sin til disposisjon for gjengen
når de har vært rundt omkring for å se og fotografere planter. Jørgen
Randers kom med innspill til budsjettet for prosjektet og Elisabeth B.
Løvold har vært hundepasser og isbjørnvakt når floragjengen har hatt
rumpa som kroppens høyeste punkt over bakken. I tillegg til forfatterne
har Vidar Bakken, Georg Bangjord, Ove Bergersen, Jan Fossum, Dagmar
Hagen, Christiane Hübner, Halvard R. Pedersen, Torfinn Kjærnet, Oddvar
Hagen, Tommy Prestø og Bjørn Frantzen bidratt med fotografier. En
imponerende dugnadsinnsats.
Floraen
er trykket på vannbestandig papir og har spiralrygg for at den skal
være enkel å bruke i felt og tåle fukt. Floraen ligger for øyeblikket
på NP sitt tollager i Tromsø og venter på transport til Longyearbyen.
LoFF har fått økonomisk støtte fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani,
Longyearbyen lokalstyre og Svalbard miljøfond. Uten deres penger hadde
det ikke blitt en flora.
LoFF takker dere alle for innsatsen,
stor eller liten, til sammen utgjorde dette resultatet som ble en
feltflora for Longyearbyen.
Bjørn Frantzen - leder LoFF |
| (BOF, 30. desember 2010) |
|
Sørkappøya sommer 2009 - rapporten er
lagt ut! - 30. desember 2010
|
LoFF
har i 2009 gjennomført en 3 måneders feltarbeid på Sørkappøya. Her kan
du lese rapporten:
www.loff.biz/LoFF_rapporter.html#sorkapp09
|
|
| (CEH, 30. desember 2010) |
|
Mytende gjess på Isdammen - 22. juli 2009
|
For
tiden samles
hvitkinngjess ved Isdammen for å myte. I dag ble det talt nesten 1.400
voksne hvitkinngjess rundt og på Isdammen og tallet kommer til å øke de
neste dagene. En stor andel av gjessene har grønne fotringer med tre
svarte bokstaver. De stammer fra to fangst i 2007 og 2008, der noen
nederlandske forsker ringmerket flere hundre gjess ved Isdammen for å
se blandt annet på overlevelse. Ser du en ring, kan du prøve å
lese den. Send informasjon til christiaane@npolar.no,
derfra sendes de videre til riktig forsker.
|
Det er for tiden stor trafikk på veien langs Isdammen (Foto: C.
Hübner)
|
| (CEH, 22. juli 2009) |
|
Æsj - vann er jo våt og kiler på magen! -
22. juli 2009
|
(Foto: Malin Daase)
|
| (CEH, 22. juli 2009) |
|
Første hekkende
svartand siden 1905 - 20. juli 2009
|
NINA-forsker
Børge
Moe har sammen med Claus Bech (professor v/NTNU) og Elin Noreen
(stipendiat v/NTNU) funnet hekkende svartand (Melanitta nigra) i
Kongsfjorden på Svalbard. Det var en hunn som ruget på 5 egg. Dette er
første dokumenterte observasjon av hekkende svartand på Spitsbergen
siden 1905 og den andre observasjonen noen sinne. Svartand har
tidligere vært observert på Spitsbergen, så man har antatt at arten
hekker på Spitsbergen.
Kilde: www.nina.no
|
Svartand reiret (Foto: Elin Noreen og Elise Biersma)
|
| (CEH, 20. juli 2009) |
|
Fugl i olje – nei takk
- 14. juli 2009
|
| 11. mai 2009 grunnstøtte det russiske fryseskipet
Petrozavodsk helt sør
på Bjørnøya grunnet menneskelig svikt fra mannskapet. Grunnstøtingen
skjedde midt inne i indrefileten i en av de største sjøfuglkoloniene i
det Nordlige Atlanterhav. Grunnstøtingen skjedde på feil sted til feil
tid og er et typisk eksempel på et ”worst case” tilfelle når det
gjelder skadepotensiale. |
Hele sommeren ligger det titusenvis av sjøfugler på sjøen rett under
kolonien og dermed rett ved havaristen (Foto: H.
Steen/NP).
|
LoFF
har med undring
registrert at denne saken har fått middels oppmerksomhet. Riskmediene
har ikke dekket saken med tyngde, mens regionale medier har gitt saken
en del oppmerksomhet. LoFF’s formål er å verne om flora og fauna på og
ved Svalbard og vi prøver derfor å gi denne saken oppmerksomhet. LoFF
ble etablert for tre år siden. I denne perioden har ingen saker knyttet
til potensielle naturskade på Svalbard tilnærmelsesvis et slikt
skadepotensiale som grunnstøtingen på Bjørnøya.
Her er noen
punkter i forbindelse med den forliste båten på Bjørnøya som
dokumenterer viktigheten av at skipsvraket tømmes for oljeprodukter,
senest før lomviungene hopper fra fuglefjellet i slutten av juli:
- Bjørnøya er en av de største sjøfuglkoloniene i
det Nordlige Atlanterhav.
- På
Bjørnøya hekker alle de seks alkefuglartene i Atlanterhavet (alkekonge,
teist, lunde, lomvi, polarlomvi og alke). Dette er en av de ytterst få
lokalitetene, sannsynligvis den eneste, hvor alle seks artene har
levedyktige bestander.
- Den mest utsatte arten for olja på Bjørnøya er
lomvi (kritisk truet i Norge, sårbar på Svalbard).
- Den største tettheten av hekkende lomvi er i
umiddelbar nærhet av havaristen.
- En av de aller største hekkekonsentrasjonene på
øya er rett over havaristen.
- Alke som er kategorisert som "Nært trua" på
Svalbard og har viktige hekkeområder i nærheten av sølstedet.
- Hele sommeren ligger det titusenvis av
sjøfugler på sjøen rett under kolonien. De som er ligger nærmest
koloniene er lomvi.
- Når
alkefuglungene forlater kolonien sent i juli og tidlig i august lander
de alle på sjøen rett ved kolonien før de svømmer vekk fra øya.
- Plassen
der båten havarerte er midt i indrefileten når det gjelder forekomster
av sjøfugler på Bjørnøya. Hvis noen hadde spurt meg om jeg kunne peke
ut det området på Bjørnøya hvor et skipsforlis kunne forårsake mest
skade, hadde det vært midt i det aktuelle området hvor båten ligger.
Dette er et typisk "worst case" tilfelle når det gjelder
skadepotensial.
- Det er meget sterke tidevannsstrømmer rundt
sørspissen av Bjørnøya. Olja vil derfor raskt kunne bli spredd over
store sjøarealer. I Perleporten, som ligger like i nærheten av
havaristen, er strømhastigheten opptil 20 knop.
LoFF ønsker
at Petrozavodsk tømmes for olje før lomviungene hopper. LoFF ønsker at
skipsvraket fjernes fra dette naturreservatet. Vi ser ingen grunn til
at et skipsvrak skal få bli et monument over dårlig sjømannskap i et av
Nordatlanterens største sjøfuglkolonier.
Tåka henger vanligvis
tykk over Bjørnøya. Måtte den ikke henge like tykk over hodene på de
som har et ansvar for å rydde opp etter andres feil. Forvaltninga må
vise handlekraft i denne saken slik at forskerne slipper å dokumentere
at det gikk helt galt.
(Skrevet av Bjørn Frantzen, Leder LoFF)
|
Sporene etter forliset er tydelig (Foto: H. Strøm/NP).
|
| (BOF, 14. juli 2009) |
|
Svalbardrypens
vintergåte skal avsløres - 14. juli 2009
|
Siden
mai 2009 har åtte Svalbardryper fått på seg en satelittsender som skal
avsløre dens trekkruter og overvintringsområder.
Det
er fortsatt mange ubesvarte spørsmål hva gjelder Svalbardrypenes
biologi. Prosjektet "Svalbardrypenes trekkruter til vinterområdene" er
et pilotprosjekt fra Norsk Polarinstitutt (NP) som tar i bruk
satellittsendere - noe som tidligere ikke var mulig siden sendere var
for stor for fugler på størrelse med ryper. Takk til viderutviklingen
av teknologien og støtte av Svalbards Miljøvernfond kan vi nå følge med
på rypenes vandring på egen hjemmeside: www.svalbardrype.npolar.no.
Les også feltrapporten: www.sysselmannen.no/Feltrapport_SMF_juni_2009_ZjeOP.pdf.file
(PDF/Adobe Reader-fil - 264,8 kB)
|
Svalbardrype med påmontert satelittsender (Foto: E. Fuglei/NP)
|
| (CEH, 14. juli 2009) |
|
Sørkappekspedisjon
2009 er i gang - 13. juli 2009
|
Denne
høsten er LoFF ansvarlig for studentene Ola Nordsteien og Kjetil
Sigvaldsen som gjennomfører et lengre feltopphold på øya som en
del av
deres hovedfagsstudie. Det er en del av et forprosjekt
knyttet til vurdering av Sørkappøya som en mulig fremtidig lokalitet
for overvåkning av et utvalg fuglearter på Svalbard - særlig under
høsttrekket som LoFF har i samarbeid med Norsk Polarinstitutt (NP).
4. juli seilte studentene med NPs forskningsskip Lance fra Longyearbyen
med målet Sørkappøya. Les mer på våre prosjektsider.
|
Kjetil og Ola før avgang til Sørkappøya 4. juli 2009 (Foto: C. Hübner)
|
| (CEH, 13. juli 2009) |
|
Nå er LoFF-huset
tatt i bruk - 22. juni 2009
|
17.
juni ble
LoFF-huset offisiell åpnet med tale, kake og nøkkeloverlevering. I
siste liten ble diverse skilt og stormkroker montert på veggen, så
kom sola fram bak skyene og LoFF-leder Bjørn Frantzen åpnet huset
med en tale til de frammøte. Etterpå ble det kake, kaffe og brus og det
kunne høres fugleprat på alle kanter. Huset står nå åpen og alle
er velkommen å stikke innom for å se på fuglene i delta'en. Ikke glem å
skrive i hytteboka om besøket og observasjonene som ble gjort!
Les mer om prosjeket og se bilder på: Prosjekt
LoFF-hus
og Bilder LoFF-hus. |
Under åpningsseremonien (Foto: C. Hübner)
Etter åpningsseremonien (Foto: C. Hübner)
|
| (CEH, 22. juni 2009) |
|
Velkommen til
åpningen av LoFF-huset - 17. juni 2009, kl. 13
|
Herved
har vi gleden til å invitere dere til åpningen av
fugleobservasjonshuset
til Longyearbyen feltbiologiske forening (LoFF).
Vi
gleder oss at huset endelig står ferdig og takker våre sponsorer,
støttespillere og samarbeidspartnere. Huset har utsikt mot et av de
beste fuglelokaler i Longyearbyen og skal stå åpent for allmennheten.
Huset er støttet av
Svalbards
Miljøvernfond, Store Norske Spitsbergen Kullkompani, Sysselmannen på
Svalbard, Jon Petter Sjøvoll med ansatte, Frank Rosø, G.K. Norge,
Henningsen Transport og Guiding AS, ISS, Jan Arne Johansen, Maler
Andersen, Sandmo & Svenkerud, Svalbard Snøscooterutleie AS,
Svalsat, The University Centre in Svalbard.
Det er inngått samarbeid med Longyearbyen skole og Svalbard Reiseliv AS.
Velkommen til
åpningen!
17. juni 2009, kl. 13
(Sjøskrenten, bak SSU)
Les mer om prosjeket og se bilder på: Prosjekt
LoFF-hus
og Bilder LoFF-hus. |
Stig Hammer er en av dem som har sørget for at LoFF-huset står klart
til bruk (Foto: G. Bangjord)
|
| (CEH, 15. juni 2009) |
|
| Tid for å
lese av fargeringer på polarmåker rundt Longyearbyen - 06.06.2009 |
I 2006, 2007 og 2008
ble det
ringmerket 156 polarmåker med rød fargering på ene beinet på
søppelplassen i Longyearbyen. I fjor ble det lest av 55 forskjellige
individer eller tilsvarende 40% av de fuglene som var merket i 2006 og
2007. Så langt i år er det gjort avlesinger av 19 forskjellige
individer.
Bruk kikkerten og ta en ekstra titt på stormåsene. Ser du en
fargemerket måse og kan lese av farge og bokstaver, meld dette til boff@online.no.
Les mer om prosjeket her: http://loff.biz/LoFF_polarmake.html |
Individ merket TB ble observert av Mathias Bjerrang i Adventdalen
12. mai 2009 (Foto: M. Bjerrang).
|
| (BOF, 06. juni 2009) |
|
| Vellykket
utearrangement - 31.05.2009 |
I
forbindelse med lanseringen av heftet ‘Fuglelivet i
Longyearbyen og nærområdene’ har LoFF i går hatt
folk ute på tre plasser rundt omkring i Longyearbyen og mange folk tok
veien innom for å se hvilken fugler kunne ses. Det ble observert
smålom, havhest, kortnebbgås, hvitkinngås, ringgås, brunnakke, kvinand,
ærfugl, praktærfugl, havelle, fjæreplytt, myrsnipe, sandlo, polarsnipe,
polarsvømmesnipe, tyvjo, polarmåke, krykkje, ismåke, svartbak,
grønlandsmåke, teist, polarlomvi og snøspurv.
|
Sirka 40 fugleinteresserte stakk innom fugleobservasjonshytta bak SSU
(Foto: G. Bangjord).
Noen av fugletittere var innom flere stasjoner for å få med seg alt
fuglelivet rundt Longyearbyen har å by på. Her
ved laguna var årests første polarsvømmesnipe å se (Foto: C. Hübner).
Ved hundegården kunne man observere de første ærfuglhunner som hadde
lagt seg på reir dagen før (Foto: B. Hognestad). |
| (CEH & GB, 31. mai
2009) |
|
| Drama
midt på lyse
natta! - 30.05.2009 |
| Noen
dager siden, har en rev tatt en kortnebbgås på sletten sør for
SSU - noe som er til glede både for måkene og reven
selv. |
(Begge foto: C. Hübner)
|
| (CEH, 30. mai 2009) |
|
| Lansering
av
fugleguiden for Longyearbyen - 25.05.2009 |
I
samarbeide med
Svalbard Museum og med støtte fra Svalbards miljøvernfond, presenterer
Longyearbyen Feltbiologiske Forening (LoFF) heftet ‘Fuglelivet i
Longyearbyen og nærområdene’.
Fredag,
29. mai kl 18
Forfatteren Georg Bangjord holder foredrag
om fuglelivet året rundt i Longyearbyen med nærområder.
Sted:
Svalbard Museum
Lørdag,
30. mai kl 11-13
LoFF medlemmer vil være på utvalgte plasser som er omtalt i fugleguiden
og vise fuglelivet på stedet:
Adventdaldeltaet
- bak SSU
Indre
Adventfjord – ærfuglkolonien ved hundegårdene
Ytre
Adventfjorden – laguna på Hotellneset
Alle
husstander i Longyearbyen vil få fugleguiden tilsendt i posten.
Den
kan også kjøpes på Svalbard Museum på norsk og engelsk (50 NOK). |
|
Les mer om prosjektet: LoFF_prosjFugleguide.html
Online versjon av fugleguiden (betaversjon): www.svalbardbirds.com/fugleguide/hovedside.htm |
| (CEH, 25. mai 2009) |
|
| Loffen
- andre forsøk - 24.05.2009 |
Etter
fjorårets mislykkede forsøk å
lage kunstig øy som hekkeplass for smålom i Lomdammen, har vi nå fyllt
på mer grus og torv. Nå gjelder det å krysse fingeren og håpe at øya
fortsetter å bli synlig etter isen er fullstendig smeltet.
Les mer om prosjeket og se bilder på: LoFF_prosjBiotop.html#lom
og LoFF_BilderLomdamm.html |
Denne gangen burde øya være høyt nok (Foto: C. Hübner).
|
| (CEH, 24. mai 2009) |
|
| Godzilla i
Bjørndalen! - 23.05.2009 |
Matthias
Bjerrang har observert en av
satelittgjessene fra Scotland: hvitkinngåsen 'Godzilla' som er
merket med oransj ring 'DAN' beitet sammen med hunngåsen oransj 'CYP' i
Bjørndalen den 23. mai. Han ble markert og utstyrt med satelittsender i
November 2006 og er 'adoptivgås' av skola i Silloth, UK.
Les mer om satelittmerkede hvitkinngjess: http://www.wwt.org.uk/tracking/266/barnacle_goose.html
|
oCYP og oDAN alias Godzilla (Foto: M. Bjerrang).
|
| (CEH, 23. mai 2009) |
|
| Polarmåken stel
muslingar frå ærfugl – har du også observert dette? -
19.04.2009 |
Det er
ikkje uvanleg at dyr frå ein
art stel maten som andre har skaffa til vege. Fenomenet blir kalla
kleptoparasitisme. På Svalbard kjenner vi godt tjuvjoen som har
spesialisert seg som røvar.
Måkane er ei fuglegruppe som er
kjent for sin varierte og mangfaldige diett, og til tider kan også
desse ty til røveri, dei kan altså også vere kleptoparasittar. Våren
2008 vart det ved Longyearbyen observert at polarmåken stel muslingar
som ærfuglen har dykka etter (sjå bilete). Fenomenet er lite utforska.
Med støtte frå Svalbards Miljøvernfond vil UNIS
våren 2009 studere dette vidare, her i Adventfjorden og mot Bjørndalen.
I skrivande stund er fjorden full av is og ærfuglen lar vente på seg –
men vi går i gang så snart ærfuglen er på plass.
Vi er svært
interessert i observasjonar av fenomenet frå Svalbard - uansett
lokalitet. Så ser du polarmåke som stel mat frå ærfugl, eller andre
artar f. eks. praktærfugl, så rapporter svært gjerne om dine
observasjonar. Det kan du gjere til Øystein Varpe, oystein.varpe@unis.no,
eller på telefon: 97 76 26 45.
|
Lykkeleg
måke og snurt ærfugl – muslingen som no er i måkenebbet har ærfuglen
nettopp henta på botnen. Longyearbyen mai 2008 (Foto: Øystein Varpe).
|
| (ØV, 19. april 2009) |
|
| Snøspurven på trekk -
18.04.2009 |
| 7. april ble vårens første snøspurven
observert. Det var Stig Hammer
som så den flyvende forbi sitt stuevindu! I denne sammenhengen
presenterer vi her litt info rundt snøspurvens trekk. |
Snøspurvhann - bildet er tatt 14. april
i fjor (Foto: Stig Hammer) |
Snøspurven
hekker i et belte rundt
hele Arktis. Takket være ringmerking vet vi at de ulike bestandene
overvintrer i forskjellige områder. De som hekker på Vest-Grønland drar
ned til nordøstre USA. De islandske spurvene drar til Storbritannia og
de som hekker i den skandinaviske fjellkjeden oppholder seg sør i
Skandinavia og rundt Nordsjøen.
Siden 1960-tallet er det
merket ca 3000 snøspurver på Svalbard, men det er bare kjent 7 funn
utenom Svalbard. Det ble gjort 6 funn i Kvitsjøområdet av de ca 250
spurvene som ble merket av den kjente biologen Magnar Norderhaug på
1960-tallet. I fjor ble det fanget en snøspurv i Tromsø som var merket
i Adventdalen. Alle gjenfunnene er gjort på vår- og høsttrekket så man
vet fortsatt ikke helt sikkert hvor snøspurvene fra Svalbard
overvintrer. Hvis man trekker en linje mot sørøst fra Svalbard via
Kvitsjøen havner man sør om Ural i Russland. Helt fra Ungarn og videre
østover til de store steppene sør i Russland og i Kasakhstan er det
kjent at det er store mengder spurv om vinteren. Så funnene av de
ringmerkede spurvene gir likevel en indikasjon på hvilken retning vi
skal lete.
På kysten av Nordland, Troms og også Finmark blir det
hver vår sett tusenvis av snøspurver i store flokker. Blant disse er
det funnet flere fugler som er ringmerket på NØ Grønland. Fugler fra
denne delen av Grønland er også funnet videre østover til Hvitsjøen.
Kun to fugler er funnet på vinteren: én i Kvitsjøområdet og én der
floden Volga gjør en sving rett nord for Kasakhstan. En fugl som ble
merket i Trømsø ble senere funnet som et kadaver i et jaktfalkreir ved
Station Nord på NØ Grønland.
På våren er det sett store flokker
i svenske Västerbotten og i finske Uleåborg (opp til 14 000 fugler!).
Vi vet ikke om det er snøspurver som skal til Svalbard i disse flokkene
eller om de tar en østligere rute. Det er uansett trolig at spurver fra
NØ Grønland og Svalbard møtes på veien eller i overvintringsområdene.
Det ser også ut til at de ulike bestandene av snøspurv trekker på
noenlunde samme tidspunkt.
Svalbards betydning som rasteplass
for fugler som skal til eller fra NØ Grønland er fortsatt ukjent. Vi
vet at ringgjessene som hekker på NØ Grønland stopper her både på vår
og høst. Mange av artene er felles og avstanden er på det nærmeste
faktisk "bare" 400 km. Nesten hver høst blir det sett hvit jaktfalk
rundt bosetningene på Svalbard. Grønlandsfalk som denne typen kalles,
hekker nærmest på NØ Grønland og vi tror at den har fulgt etter "maten"
hit. Samtidlig med grønlandsfalken blir det sett store flokker av
snøspurv som kan være fugler på vei fra Grønland.
|
Observasjonene
av snøspurv de siste tre måneder viser status for
snøspurvtrekket
gjennom Skandinavia (Kart fra artportalen.se)
|
Nytt
rapporteringsverktøy
For de som er interesserte av snøspurven
på Svalbard kan det også være spennende å følge med på trekket som blir
rapportert opp gjennom Skandinavia. De svenske og norske
artsdatabankene har utviklet et felles kartløsning for sine databaser
av fugleobservasjoner. Kartet kan vise observasjoner av de enkelte
fugleartene som klikkbare prikker med informasjon om observasjonen.
Hvis man velger det nasjonale systemet finnes det utallige måter å
hente frem statistikk og kart. Man kan f. eks. vise snøspurvflokker med
mer enn 100 fugler som er sett den siste uken. Etter hvert som fuglene
ankommer Svalbard vil observasjonene bli lagt inn av lokale
fuglekikkere. Dette er et nytt og spennende verktøy som vil bli viktig
for både amatører og forvaltning. Siden starten i mai 2008 har det
blitt lagt inn mer enn 1,5 mill observasjoner i det norske systemet.
Siden årsskiftet blir også alle fugleobservasjoner fra Svalbard lagt
inn i dette systemet.
Lenke til kart som viser oppdaterte snøspurvobservasjoner i Norge og
Sverige i april 2009:
www.artportalen.se/fennoscandia_birds.asp?speciesid=798&year=2009&month=4
Liste over de seneste observasjonene fra Svalbard:
http://artsobservasjoner.no/fugler/uttag_obslista.asp?rappomrid=21&fromyear=2009&tomyear=2009 |
| (ML, 18. april 2009) |
|
|
|
