LoFF Longyearbyen Feltbiologiske Forening
Home
Om LoFF
Kontakt oss
Nyhetsarkiv
Prosjekter
Ringmerking
Rapporter
Lenker


LoFFs ringmerkingsaktiviteter i 2015 - 26. mars 2016
Også i 2015 har LoFF ring- og flaggmerket diverse fuglearter. Les rapporten her: Ringmerking2015.pdf

(Flaggmerket myrsnipe fra Svalbard - fanget i Revtangen 16. august 2015.
Foto: http://revtangen.blogspot.com)
(CEH, 26. mars 2016)


Ny revidert utgave av Svalbardfugler - 12. oktober 2015
Svalbardfugler med spiralrygg har vært utsolgt og en revidert utgave er kommet til Longyearbyen. Det nye opplaget er på 3000 eksemplarer.

Oppgraderingen i den nye utgaven består i oppdatering av status for artene og litt retting av feil. Kalenderfargeskalaen er forstørret og gjort mer leselig. Noen nye bilder er tatt inn og noe justeringer er gjort på eksisterende fotografier. I tillegg er det gjort mange forbedringer på illustrasjonene, og i tillegg er de generelt gjort større og tydeligere.

(BOF, 12. oktober 2015)


Vil du ha Svalbardfugler på veggen? - 12. oktober 2015
I mars 2015 utga LoFF en poster med Svalbards fugler. Trond Haugskott har tegnet fuglene og stått for layout mens Georg Bangjord har vært ansvarlig for det faglige.

Posteren selges i Longyearbyen og i Ny-Ålesund. 

(BOF, 12. oktober 2015)


Årsmelding 2014 - 11. oktober 2015
Årsmeldingen for 2014 er endelig lagt ut på nett.

Årsmelding 2014


Det nåværende LoFF styret: Stig Hammer, Atle Brekken (leder), Bjørn Frantzen, Øystein Varpe.
(CEH 11. oktober 2015)


Informasjonspostere om Svalbardfugl - 08. oktober 2015
I et samarbeid med Longyearbyen lokalstyre har LoFF i oktober 2012 publisert postere på ismåke, polarmåke, fjæreplytt, svalbardgjessene og for Adventdeltaet. Hensikten med posterne er å bidra med lokalt undervisningsmateriell i skolen og med kunnskap til folk flest.

Ismåke
Polarmåke
Fjæreplytt
Svalbardgjess
Adventdelta


(BOF, 08. oktober 2015)


Folk, fugl og Longyearbyen - 07. oktober 2015
Les LOFFs leserinlegg fra i fjor høst i Svalbardposten her:
Leserbrev Svalbardposten

(CEH, 07. obtober 2015)


Svalbardfugler har fått en anmeldelse - 24. juli 2015
Den danske ornitologiske forening DOF har skrevet en anmeldelse av felthåndboka ´Svalbardfugler´ som er utgitt av LoFF.
http://dofnord.dk/svalbardfuglar/

(CEH, 24. juli 2015)


Nedre Adventdalen – et område med Ramsar-kvaliteter - 26. juni 2015
Styret til LoFF har skrevet en artikkel i dagens Svalbardposten om Adventdalen og dens betydning for fuglelivet.
Les artikkelen her.

(CEH, 27. juni 2015)


Longyearbyens geologi - lansering av ny LoFF guide - 28. juli 2012
Heftet ‘Longyearbyens geologi’  tar deg med på en reise gjennom en fjern fortid og til det nåværende landskapet i og rundt Longyearbyen. Utgangspunktet er Hiorthfjellet som representerer 85 millioner år av Svalbards historie.
I samarbeid med Svalbard Museum og med støtte fra Svalbards miljøvernfond og Store Norske Spitsbergen Kulkompani, vil  Longyearbyen Feltbiologiske Forening (LoFF) presentere heftet ‘Longyearbyens geologi’ neste lørdag på Svalbard museet.

Forfatterne vil holde foredrag og ta interesserte med på en ekskursjon rundt Longyeardalen for å fortelle om det spennende landskapet vi lever i.

Alle husstander i Longyearbyen vil få geologiguiden tilsendt gratis.

Program for presentasjonen, lørdag, 30. juni
kl 12:30 Presentasjon og foredrag - gratis
kl 14:30 Ekskursjon i Longyeardalen – gratis
    Start utenfor Svalbard Museum; ca 3 timer; norsk og engelsk; ta med uteklær og gode sko

Velkommen!
(CEH, 28. juli 2012)


LoFF har fått sin egen ringgås! - 03. juni 2011
I begynnelsen av mai ble ringgjessene Magnar, Fridtjof, Steve, Ebbe, Caretaker, Niels, Jan Ove og Loff fanget i Danmark sammen med 60 andre gjess. De 8 utvalgte fikk en liten ryggsekk montert og ble døpt før de ble sendt tilbake til friheten og turen til Svalbard (eller ev enda lengre?!). Planen er å følge migrasjonsruten til ringgjessene, både om våren og om høsten. Bak dette står det forskere fra Aarhus universitetet. Forskerne har laget en blogg og der skriver de om Loff og LoFF:

Loff is named after Longyearbyen Feltbiologiske Forening (LoFF)– a dedicated group of primarily amateur naturalists but also professional biologists, many of which over the years have contributed with important knowledge about the Brent Geese in Svalbard.

Følg med på Loff og alle de andre ringgjess her: http://brentgoose.blogspot.com/

(CEH, 03. juni 2011)


Longyearbyen innbyggertall fordoblet? - 25. mai 2011
Gjessene er her. Og siden det er fortsatt ganske mye snø i dalen så foretrekker gjessene å innvadere samtlige snøfrie flekker i Longyearbyen.

Velkommen tilbake - nå er det snart sommer :o)

(CEH, 25. mai 2011)


Vær med på våre fugleturer og lær om det som flyr rundt deg - 21. mai 2011
LoFF ønsker å vise fram fuglelivet i vårt nærområde og tilbyr derfor en rekke fuglestander denne sommeren. Hvis du er interessert i å lære litt mer om hva som flyr rundt deg så er du hjertelig velkommen til standene våre. Ta med en kikkert og nyt en dag ute med oss.
 
Lørdag  21. mai, kl. 12:00-14:00
Fugler på Vestpynten
Hvis værforholdene viser seg fra den gode siden vil det her bli gode muligheter for å kunne se sjøfugler slik som havhest og polarlomvi på korte avstander. Andre arter som sannsynligvis vil kunne sees er polarmåke, rødnebbterne, krykkje og teist. En tur til Vestpynten kan også kombineres med et stopp ved laguna på Hotellneset der tyvjo, hvitkinngås og rødnebbterne er vanlige. Her kan det også finnes fjæreplytt og polarsvømmesnipe, samt andre arter som er mer fåtallige.
Guide:
Ole Edvard Torland                                  

Lørdag 28. mai, kl. 15:00-17:00
Fugler i Adventsdeltaet
Flere hundre fjæreplytt bruker deltaet som beiteområde om våren før de beveger seg inn på tundraen for å hekke. Innimellom fjæreplyttene er det gode muligheter for å se myrsnipe og sandlo, og kanskje enda sjeldnere arter som sandløper og polarsnipe. Ærfugl, praktærfugl, polarmåke og krykkje er også vanlige å se, samt at sjeldnere fugler som havelle og toppand kan ligge i fjorden.
Guide:
Henrik Nygård, Ole Edvard Torland

Søndag 5. juni, kl. 12:00-14:00
Ærfuglkolonien ved hundegården
Ærfuglkolonien ved hundegården gir et unikt innblikk i ærfuglenes familieliv, og her vil det bli fortalt om ærfuglenes spennende biologi og koloniens historie. Snøspurv, fjæreplytt, myrsnipe og polarmåke er sikre arter her, og hvis man er heldig kan det være at ismåke og praktærfugl vil gi oss et besøk.
Guide:
Christiaane Hübner

Lørdag 11. juni, kl. 12:00-14:00
Fugler i småbåthavna
Småbåthavna er et av de beste områdene i Longyearbyen for å se på teist. Andre arter bruker også dette området, og arter som toppand, havelle og ærfugl kan vise seg på korte avstander. Polarmåke og fjæreplytt er nesten sikre arter her.
Guide:
Ole Edvard Torland
(OT, 21. mai 2011)


1274 fjæreplytt med flagg fra Longyearbyen - 30. desember 2010
I 2010 ble 1580 fjæreplytt ringmerket, av dem var det tre unger fra reir. De fleste av disse og noen ringmerkete fugl fra tidligere fangst fikk en lysegrønt flagg med tre bokstaver og en oransje markørring på hvert sitt bein. Dermed ble 1274 fjæreplytt utstyrt med individuell markering i Adventdelta i 2010. De fleste fugl ble tatt i ruser ved  LoFF-huset, bare et fåtall ble fanget i nett. 

Andre ringmerkingsarter:
2 ærfugl, 5 sandlo, 1 svømmesnipe, 1 gråsisik, 3 snøspurv (av disse 2 unger), 69 myrsnipe (av disse 13 unger), 4 polarsvømmesnipe-unger, 3 heilo-unger, 1 tjuvjo-unge og 1 polarmåke-unge. Alle ungene ble ringmerket  av Ole Edvard Torland på reir.

Heilo, svømmesnipe og gråsisik er sannsynligvis nye ringmerkingsarter  for Svalbard.
Det er et spørsmål om en bør satse på å også  flaggmerke myrsniper neste år på grunn av gode resultater der. Trekkveiene og overvintring er fullstendig ukjent for den arten. Går de Østersjøen eller Norskekysten?

For resulater av kontrollfangst og gjennfunn se her: www.loff.biz/LoFF_fjereplytt.html
(KMS, CEH, 30. desember 2010)


Longyearflora - en enkel flora - 30. desember 2010
Floragjengen har etter tre års arbeid gjort ferdig feltfloraen for Longyearbyen. Hanne Margrethe Ingebrigtsen, Heidi Meyer Midtun og Sigmund Spjelkavik har brukt uendelig mange timer og gjort en flott innsats for å lage en enkel feltflora som forhåpentligvis gir folk en mulighet til å bli litt bedre kjent med plantelivet i Longyearbyen og nærområdet.

Vidar Bakken har hatt ansvar for layout og vært en nøkkelperson gjennom sin generelle kompetanse på å lage bøker og publikasjoner, hans uendelige tålmodighet og raushet. Geoffry Acklam har bidratt med forslag til den engelske oversettelsen. Trond Haugskott har vært kreativ og sammen med floragjengen skapt et sett symboler som brukes i floraen. Stig Hammer har stilt bilen sin til disposisjon for gjengen når de har vært rundt omkring for å se og fotografere planter. Jørgen Randers kom med innspill til budsjettet for prosjektet og Elisabeth B. Løvold har vært hundepasser og isbjørnvakt når floragjengen har hatt rumpa som kroppens høyeste punkt over bakken. I tillegg til forfatterne har Vidar Bakken, Georg Bangjord, Ove Bergersen, Jan Fossum, Dagmar Hagen, Christiane Hübner, Halvard R. Pedersen, Torfinn Kjærnet, Oddvar Hagen, Tommy Prestø og Bjørn Frantzen bidratt med fotografier. En imponerende dugnadsinnsats.

Floraen er trykket på vannbestandig papir og har spiralrygg for at den skal være enkel å bruke i felt og tåle fukt. Floraen ligger for øyeblikket på NP sitt tollager i Tromsø og venter på transport til Longyearbyen. LoFF har fått økonomisk støtte fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani, Longyearbyen lokalstyre og Svalbard miljøfond. Uten deres penger hadde det ikke blitt en flora.

LoFF takker dere alle for innsatsen, stor eller liten, til sammen utgjorde dette resultatet som ble en feltflora for Longyearbyen.

Bjørn Frantzen - leder LoFF
(BOF, 30. desember 2010)


Sørkappøya sommer 2009 - rapporten er lagt ut! - 30. desember 2010
LoFF har i 2009 gjennomført en 3 måneders feltarbeid på Sørkappøya. Her kan du lese rapporten:
www.loff.biz/LoFF_rapporter.html#sorkapp09

(CEH, 30. desember 2010)


Mytende gjess på Isdammen - 22. juli 2009
For tiden samles hvitkinngjess ved Isdammen for å myte. I dag ble det talt nesten 1.400 voksne hvitkinngjess rundt og på Isdammen og tallet kommer til å øke de neste dagene. En stor andel av gjessene har grønne fotringer med tre svarte bokstaver. De stammer fra to fangst i 2007 og 2008, der noen nederlandske forsker ringmerket flere hundre gjess ved Isdammen for å se blandt annet på overlevelse. Ser du en ring, kan du prøve å lese den. Send informasjon til christiaane@npolar.no, derfra sendes de videre til riktig forsker.

Det er for tiden stor trafikk på veien langs Isdammen  (Foto: C. Hübner)

(CEH, 22. juli 2009)


Æsj - vann er jo våt og kiler på magen! - 22. juli 2009

(Foto: Malin Daase)

(CEH, 22. juli 2009)


Første hekkende svartand siden 1905 - 20. juli 2009
NINA-forsker Børge Moe har sammen med Claus Bech (professor v/NTNU) og Elin Noreen (stipendiat v/NTNU) funnet hekkende svartand (Melanitta nigra) i Kongsfjorden på Svalbard. Det var en hunn som ruget på 5 egg. Dette er første dokumenterte observasjon av hekkende svartand på Spitsbergen siden 1905 og den andre observasjonen noen sinne. Svartand har tidligere vært observert på Spitsbergen, så man har antatt at arten hekker på Spitsbergen.

Kilde: www.nina.no


Svartand reiret (Foto: Elin Noreen og Elise Biersma)

(CEH, 20. juli 2009)


Fugl i olje – nei takk - 14. juli 2009
11. mai 2009 grunnstøtte det russiske fryseskipet Petrozavodsk helt sør på Bjørnøya grunnet menneskelig svikt fra mannskapet. Grunnstøtingen skjedde midt inne i indrefileten i en av de største sjøfuglkoloniene i det Nordlige Atlanterhav. Grunnstøtingen skjedde på feil sted til feil tid og er et typisk eksempel på et ”worst case” tilfelle når det gjelder skadepotensiale.

Hele sommeren ligger det titusenvis av sjøfugler på sjøen rett under kolonien og dermed rett ved havaristen
(Foto: H. Steen/NP).
LoFF har med undring registrert at denne saken har fått middels oppmerksomhet. Riskmediene har ikke dekket saken med tyngde, mens regionale medier har gitt saken en del oppmerksomhet. LoFF’s formål er å verne om flora og fauna på og ved Svalbard og vi prøver derfor å gi denne saken oppmerksomhet. LoFF ble etablert for tre år siden. I denne perioden har ingen saker knyttet til potensielle naturskade på Svalbard tilnærmelsesvis et slikt skadepotensiale som grunnstøtingen på Bjørnøya.

Her er noen punkter i forbindelse med den forliste båten på Bjørnøya som dokumenterer viktigheten av at skipsvraket tømmes for oljeprodukter, senest før lomviungene hopper fra fuglefjellet i slutten av juli:
  • Bjørnøya er en av de største sjøfuglkoloniene i det Nordlige Atlanterhav.
  • På Bjørnøya hekker alle de seks alkefuglartene i Atlanterhavet (alkekonge, teist, lunde, lomvi, polarlomvi og alke). Dette er en av de ytterst få lokalitetene, sannsynligvis den eneste, hvor alle seks artene har levedyktige bestander.
  • Den mest utsatte arten for olja på Bjørnøya er lomvi (kritisk truet i Norge, sårbar på Svalbard).
  • Den største tettheten av hekkende lomvi er i umiddelbar nærhet av havaristen.
  • En av de aller største hekkekonsentrasjonene på øya er rett over havaristen.
  • Alke som er kategorisert som "Nært trua" på Svalbard og har viktige hekkeområder i nærheten av sølstedet.
  • Hele sommeren ligger det titusenvis av sjøfugler på sjøen rett under kolonien. De som er ligger nærmest koloniene er lomvi.
  • Når alkefuglungene forlater kolonien sent i juli og tidlig i august lander de alle på sjøen rett ved kolonien før de svømmer vekk fra øya.
  • Plassen der båten havarerte er midt i indrefileten når det gjelder forekomster av sjøfugler på Bjørnøya. Hvis noen hadde spurt meg om jeg kunne peke ut det området på Bjørnøya hvor et skipsforlis kunne forårsake mest skade, hadde det vært midt i det aktuelle området hvor båten ligger. Dette er et typisk "worst case" tilfelle når det gjelder skadepotensial.
  • Det er meget sterke tidevannsstrømmer rundt sørspissen av Bjørnøya. Olja vil derfor raskt kunne bli spredd over store sjøarealer. I Perleporten, som ligger like i nærheten av havaristen, er strømhastigheten opptil 20 knop.
LoFF ønsker at Petrozavodsk tømmes for olje før lomviungene hopper. LoFF ønsker at skipsvraket fjernes fra dette naturreservatet. Vi ser ingen grunn til at et skipsvrak skal få bli et monument over dårlig sjømannskap i et av Nordatlanterens største sjøfuglkolonier.

Tåka henger vanligvis tykk over Bjørnøya. Måtte den ikke henge like tykk over hodene på de som har et ansvar for å rydde opp etter andres feil. Forvaltninga må vise handlekraft i denne saken slik at forskerne slipper å dokumentere at det gikk helt galt.

(Skrevet av Bjørn Frantzen, Leder LoFF)

Sporene etter forliset er tydelig (Foto: H. Strøm/NP).
(BOF, 14. juli 2009)


Svalbardrypens vintergåte skal avsløres - 14. juli 2009
Siden mai 2009 har åtte Svalbardryper fått på seg en satelittsender som skal avsløre dens trekkruter og overvintringsområder.

Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål hva gjelder Svalbardrypenes biologi. Prosjektet "Svalbardrypenes trekkruter til vinterområdene" er et pilotprosjekt fra Norsk Polarinstitutt (NP) som tar i bruk  satellittsendere - noe som tidligere ikke var mulig siden sendere var for stor for fugler på størrelse med ryper. Takk til viderutviklingen av teknologien og støtte av Svalbards Miljøvernfond kan vi nå følge med på rypenes vandring på egen hjemmeside: www.svalbardrype.npolar.no.

Les også feltrapporten: www.sysselmannen.no/Feltrapport_SMF_juni_2009_ZjeOP.pdf.file (PDF/Adobe Reader-fil - 264,8 kB)


Svalbardrype med påmontert satelittsender (Foto: E. Fuglei/NP)

(CEH, 14. juli 2009)


Sørkappekspedisjon 2009 er i gang - 13. juli 2009
Denne høsten er LoFF ansvarlig for studentene Ola Nordsteien og Kjetil Sigvaldsen som  gjennomfører et lengre feltopphold på øya som en del av deres hovedfagsstudie. Det er en del av et forprosjekt knyttet til vurdering av Sørkappøya som en mulig fremtidig lokalitet for overvåkning av et utvalg fuglearter på Svalbard - særlig under høsttrekket som LoFF har i samarbeid med Norsk Polarinstitutt (NP).

4. juli seilte studentene med NPs forskningsskip Lance fra Longyearbyen med målet Sørkappøya. Les mer på våre prosjektsider.


Kjetil og Ola før avgang til Sørkappøya 4. juli 2009 (Foto: C. Hübner)

(CEH, 13. juli 2009)


Nå er LoFF-huset tatt i bruk - 22. juni 2009
17. juni ble LoFF-huset offisiell åpnet med tale, kake og nøkkeloverlevering. I siste liten ble diverse skilt og stormkroker montert på veggen, så kom sola fram bak skyene og LoFF-leder Bjørn Frantzen åpnet huset med en tale til de frammøte. Etterpå ble det kake, kaffe og brus og det kunne høres fugleprat på alle kanter. Huset står nå åpen og alle er velkommen å stikke innom for å se på fuglene i delta'en. Ikke glem å skrive i hytteboka om besøket og observasjonene som ble gjort!

Les mer om prosjeket og se bilder på: Prosjekt LoFF-hus og Bilder LoFF-hus.

Under åpningsseremonien (Foto: C. Hübner)


Etter åpningsseremonien (Foto: C. Hübner)
(CEH, 22. juni 2009)


Velkommen til åpningen av LoFF-huset - 17. juni 2009, kl. 13
Herved har vi gleden til å invitere dere til åpningen av fugleobservasjonshuset
til Longyearbyen feltbiologiske forening (LoFF).

Vi gleder oss at huset endelig står ferdig og takker våre sponsorer, støttespillere og samarbeidspartnere. Huset har utsikt mot et av de beste fuglelokaler i Longyearbyen og skal stå åpent for allmennheten.

Huset er støttet av
Svalbards Miljøvernfond, Store Norske Spitsbergen Kullkompani, Sysselmannen på Svalbard, Jon Petter Sjøvoll med ansatte, Frank Rosø, G.K. Norge, Henningsen Transport og Guiding AS, ISS, Jan Arne Johansen, Maler Andersen, Sandmo & Svenkerud, Svalbard Snøscooterutleie AS, Svalsat, The University Centre in Svalbard.
Det er inngått samarbeid med Longyearbyen skole og Svalbard Reiseliv AS.

Velkommen til åpningen!
17. juni 2009, kl. 13
(Sjøskrenten, bak SSU)


Les mer om prosjeket og se bilder på: Prosjekt LoFF-hus og Bilder LoFF-hus.

Stig Hammer er en av dem som har sørget for at LoFF-huset står klart til bruk (Foto: G. Bangjord)
(CEH, 15. juni 2009)


Tid for å lese av fargeringer på polarmåker rundt Longyearbyen - 06.06.2009
I 2006, 2007 og 2008 ble det ringmerket 156 polarmåker med rød fargering på ene beinet på søppelplassen i Longyearbyen. I fjor ble det lest av 55 forskjellige individer eller tilsvarende 40% av de fuglene som var merket i 2006 og 2007. Så langt i år er det gjort avlesinger av 19 forskjellige individer.

Bruk kikkerten og ta en ekstra titt på stormåsene. Ser du en fargemerket måse og kan lese av farge og bokstaver, meld dette til boff@online.no.

Les mer om prosjeket her: http://loff.biz/LoFF_polarmake.html

Individ merket TB ble observert av Mathias Bjerrang i Adventdalen 12. mai 2009  (Foto: M. Bjerrang).
(BOF, 06. juni 2009)


Vellykket utearrangement - 31.05.2009
I forbindelse med lanseringen av heftet ‘Fuglelivet i Longyearbyen og nærområdene’ har LoFF i går hatt folk ute på tre plasser rundt omkring i Longyearbyen og mange folk tok veien innom for å se hvilken fugler kunne ses. Det ble observert smålom, havhest, kortnebbgås, hvitkinngås, ringgås, brunnakke, kvinand, ærfugl, praktærfugl, havelle, fjæreplytt, myrsnipe, sandlo, polarsnipe, polarsvømmesnipe, tyvjo, polarmåke, krykkje, ismåke, svartbak, grønlandsmåke, teist, polarlomvi og snøspurv.

Sirka 40 fugleinteresserte stakk innom fugleobservasjonshytta bak SSU (Foto: G. Bangjord).

Noen av fugletittere var innom flere stasjoner for å få med seg alt fuglelivet rundt Longyearbyen har å by på. 
Her ved laguna var årests første polarsvømmesnipe å se (Foto: C. Hübner).

Ved hundegården kunne man observere de første ærfuglhunner som hadde lagt seg på reir dagen før (Foto: B. Hognestad).
(CEH & GB, 31. mai 2009)


Drama midt på lyse natta! - 30.05.2009
Noen dager siden, har en rev tatt en kortnebbgås på sletten sør for SSU - noe som er til glede både for måkene og reven selv. 



(Begge foto: C. Hübner)
(CEH, 30. mai 2009)


Lansering av fugleguiden for Longyearbyen - 25.05.2009
I samarbeide med Svalbard Museum og med støtte fra Svalbards miljøvernfond, presenterer Longyearbyen Feltbiologiske Forening (LoFF) heftet ‘Fuglelivet i Longyearbyen og nærområdene’.

Fredag, 29. mai kl 18
Forfatteren Georg Bangjord holder foredrag
om fuglelivet året rundt i Longyearbyen med nærområder.
Sted: Svalbard Museum

Lørdag, 30. mai kl 11-13
LoFF medlemmer vil være på utvalgte plasser som er omtalt i fugleguiden
og vise fuglelivet på stedet:
Adventdaldeltaet - bak SSU
Indre Adventfjord – ærfuglkolonien ved hundegårdene
Ytre Adventfjorden – laguna på Hotellneset

Alle husstander i Longyearbyen vil få fugleguiden tilsendt i posten.  
Den kan også kjøpes på Svalbard Museum på norsk og engelsk (50 NOK).

Les mer om prosjektet: LoFF_prosjFugleguide.html
Online versjon av fugleguiden (betaversjon): www.svalbardbirds.com/fugleguide/hovedside.htm
(CEH, 25. mai 2009)


Loffen - andre forsøk - 24.05.2009
Etter fjorårets mislykkede forsøk å lage kunstig øy som hekkeplass for smålom i Lomdammen, har vi nå fyllt på mer grus og torv. Nå gjelder det å krysse fingeren og håpe at øya fortsetter å bli synlig etter isen er fullstendig smeltet.
Les mer om prosjeket og se bilder på: LoFF_prosjBiotop.html#lom og LoFF_BilderLomdamm.html

Denne gangen burde øya være høyt nok  (Foto: C. Hübner).
(CEH, 24. mai 2009)


Godzilla i Bjørndalen! - 23.05.2009
Matthias Bjerrang har observert en av satelittgjessene fra Scotland: hvitkinngåsen 'Godzilla' som er merket med oransj ring 'DAN' beitet sammen med hunngåsen oransj 'CYP' i Bjørndalen den 23. mai. Han ble markert og utstyrt med satelittsender i November 2006 og er 'adoptivgås' av skola i Silloth, UK.

Les mer om satelittmerkede hvitkinngjess:  http://www.wwt.org.uk/tracking/266/barnacle_goose.html

oCYP og oDAN alias Godzilla  (Foto: M. Bjerrang).
(CEH, 23. mai 2009)



Polarmåken stel muslingar frå ærfugl – har du også observert dette? - 19.04.2009
Det er ikkje uvanleg at dyr frå ein art stel maten som andre har skaffa til vege. Fenomenet blir kalla kleptoparasitisme. På Svalbard kjenner vi godt tjuvjoen som har spesialisert seg som røvar.

Måkane er ei fuglegruppe som er kjent for sin varierte og mangfaldige diett, og til tider kan også desse ty til røveri, dei kan altså også vere kleptoparasittar. Våren 2008 vart det ved Longyearbyen observert at polarmåken stel muslingar som ærfuglen har dykka etter (sjå bilete). Fenomenet er lite utforska. Med støtte frå Svalbards Miljøvernfond vil UNIS våren 2009 studere dette vidare, her i Adventfjorden og mot Bjørndalen. I skrivande stund er fjorden full av is og ærfuglen lar vente på seg – men vi går i gang så snart ærfuglen er på plass.

Vi er svært interessert i observasjonar av fenomenet frå Svalbard - uansett lokalitet. Så ser du polarmåke som stel mat frå ærfugl, eller andre artar f. eks. praktærfugl, så rapporter svært gjerne om dine observasjonar. Det kan du gjere til Øystein Varpe, oystein.varpe@unis.no, eller på telefon: 97 76 26 45.

Lykkeleg måke og snurt ærfugl – muslingen som no er i måkenebbet har ærfuglen nettopp henta på botnen. Longyearbyen mai 2008 (Foto: Øystein Varpe).
(ØV, 19. april 2009)


Snøspurven på trekk - 18.04.2009
7. april ble vårens første snøspurven observert. Det var Stig Hammer som så den flyvende forbi sitt stuevindu! I denne sammenhengen presenterer vi her litt info rundt snøspurvens trekk.

Snøspurvhann - bildet er tatt 14. april i fjor (Foto: Stig Hammer)
Snøspurven hekker i et belte rundt hele Arktis. Takket være ringmerking vet vi at de ulike bestandene overvintrer i forskjellige områder. De som hekker på Vest-Grønland drar ned til nordøstre USA. De islandske spurvene drar til Storbritannia og de som hekker i den skandinaviske fjellkjeden oppholder seg sør i Skandinavia og rundt Nordsjøen.

Siden 1960-tallet er det merket ca 3000 snøspurver på Svalbard, men det er bare kjent 7 funn utenom Svalbard. Det ble gjort 6 funn i Kvitsjøområdet av de ca 250 spurvene som ble merket av den kjente biologen Magnar Norderhaug på 1960-tallet. I fjor ble det fanget en snøspurv i Tromsø som var merket i Adventdalen. Alle gjenfunnene er gjort på vår- og høsttrekket så man vet fortsatt ikke helt sikkert hvor snøspurvene fra Svalbard overvintrer. Hvis man trekker en linje mot sørøst fra Svalbard via Kvitsjøen havner man sør om Ural i Russland. Helt fra Ungarn og videre østover til de store steppene sør i Russland og i Kasakhstan er det kjent at det er store mengder spurv om vinteren. Så funnene av de ringmerkede spurvene gir likevel en indikasjon på hvilken retning vi skal lete.

På kysten av Nordland, Troms og også Finmark blir det hver vår sett tusenvis av snøspurver i store flokker. Blant disse er det funnet flere fugler som er ringmerket på NØ Grønland. Fugler fra denne delen av Grønland er også funnet videre østover til Hvitsjøen. Kun to fugler er funnet på vinteren: én i Kvitsjøområdet og én der floden Volga gjør en sving rett nord for Kasakhstan. En fugl som ble merket i Trømsø ble senere funnet som et kadaver i et jaktfalkreir ved Station Nord på NØ Grønland.

På våren er det sett store flokker i svenske Västerbotten og i finske Uleåborg (opp til 14 000 fugler!). Vi vet ikke om det er snøspurver som skal til Svalbard i disse flokkene eller om de tar en østligere rute. Det er uansett trolig at spurver fra NØ Grønland og Svalbard møtes på veien eller i overvintringsområdene. Det ser også ut til at de ulike bestandene av snøspurv trekker på noenlunde samme tidspunkt.

Svalbards betydning som rasteplass for fugler som skal til eller fra NØ Grønland er fortsatt ukjent. Vi vet at ringgjessene som hekker på NØ Grønland stopper her både på vår og høst. Mange av artene er felles og avstanden er på det nærmeste faktisk "bare" 400 km. Nesten hver høst blir det sett hvit jaktfalk rundt bosetningene på Svalbard. Grønlandsfalk som denne typen kalles, hekker nærmest på NØ Grønland og vi tror at den har fulgt etter "maten" hit. Samtidlig med grønlandsfalken blir det sett store flokker av snøspurv som kan være fugler på vei fra Grønland.

 Observasjonene av snøspurv de siste tre måneder viser  status for snøspurvtrekket gjennom Skandinavia (Kart fra artportalen.se)
Nytt rapporteringsverktøy
For de som er interesserte av snøspurven på Svalbard kan det også være spennende å følge med på trekket som blir rapportert opp gjennom Skandinavia. De svenske og norske artsdatabankene har utviklet et felles kartløsning for sine databaser av fugleobservasjoner. Kartet kan vise observasjoner av de enkelte fugleartene som klikkbare prikker med informasjon om observasjonen. Hvis man velger det nasjonale systemet finnes det utallige måter å hente frem statistikk og kart. Man kan f. eks. vise snøspurvflokker med mer enn 100 fugler som er sett den siste uken. Etter hvert som fuglene ankommer Svalbard  vil observasjonene bli lagt inn av lokale fuglekikkere. Dette er et nytt og spennende verktøy som vil bli viktig for både amatører og forvaltning. Siden starten i mai 2008 har det blitt lagt inn mer enn 1,5 mill observasjoner i det norske systemet. Siden årsskiftet blir også alle fugleobservasjoner fra Svalbard lagt inn i dette systemet.   

Lenke til kart som viser oppdaterte snøspurvobservasjoner i Norge og Sverige i april 2009:  
www.artportalen.se/fennoscandia_birds.asp?speciesid=798&year=2009&month=4

Liste over de seneste observasjonene fra Svalbard:
http://artsobservasjoner.no/fugler/uttag_obslista.asp?rappomrid=21&fromyear=2009&tomyear=2009
(ML, 18. april 2009)


Sett en ringmerket fugl?
Sjekk her:
Polarmåke
Kortnebbgås

Viktige lenker:
Svalbards fugler
Artsobservasjoner.no
Norsk Ornitologisk Forening

Les mer i NYHETSARKIVET
                          

Kontakt webmaster